cloudz

DiDiAC blog

Lærere som medforskere

| By

Pedagogikkstudent Kjerstin Kvaavik har reflektert over lærerens rolle som medforsker i DIDIAC-prosjektet.

«I don´t know how you could be an early education teacher and NOT be a co-researcher».

Jen, Teacher/Co-researcher (Dr. Dana L. Miller, 2007)

Som masterstudent med lærerbakgrunn fra ungdomstrinnet, synes jeg det innledende sitatet er ganske talende. Kanskje du også har reflektert over hvordan din lærerrolle innebærer forskning? Hvis du tenker på alt du gjør for å lese klasserommet ditt, alle de avgjørelsene du tar, spørsmål du stiller på bakgrunn av de observasjonene du gjør og interaksjonene som skjer, så foregår det en kontinuerlig prosess av innsamling av data og analyse av disse i din hverdagslige praksis.

Tradisjonen for lærer-forsker samarbeid er ikke noe nytt. Forskningsprosjektet DiDiAC,kan plasseres i denne tradisjonen. Min masteroppgave er knyttet til DiDiAC prosjektet, og jeg har derfor vært spesielt interessert i hva som ligger i det å være en lærer og en medforsker. To forskningsartikler jeg synes er spesielt interessante i denne sammenheng, tar for seg hvordan et lærer-forsker samarbeid bidrar til praksisutvikling for både lærere og forskere. I en artikkel skrevet av Dr. Miller et al (2007) kommuniserte de involverte lærerne opplevelsen av både personlig og profesjonell vekst med et nytt blikk på sin egen praksis. I Firkins and Wongs (2005) studie rapporterte forskerne blant annet at de revurderte sin egen praksis på universitet som et resultat av samarbeidet med lærerne.

En viktig tematikk jeg har vært berørt av i møte med debatter i utdanningspolitikken, beskrives også i Cochrane-Smith (1990) sin artikkel når det gjelder å forstå “lærer-forskere” og “forskning på lærere” som to forskjellige tilnærminger. Et påfølgende viktig poeng er at disse sjangrene må vurderes som komplimenterende framfor hierarkisk organisert. Hva som ansees for å være relevant å studere vil derfor variere ut fra hvilken leir man står i. Med dette perspektivet som bakgrunn vil jeg argumentere for at det i lærer-forsker samarbeid, er viktig å fremheve ulike orienteringer og roller både for å anerkjenne bidragene som unike, og for å kunne bygge videre på hverandres kompetanser.

Jeg kommer fra en arbeidsplass hvor ledelsens fokus på praksisutvikling bidro til at systematisk refleksjon i større eller mindre grad var en del av arbeidskulturen, og jeg har stor tro på at det er viktig å både reflektere over egen praksis og å være i dialog med forskningsfeltet. Like fullt synes jeg det kan være en styrke at lærer-forsker samarbeid fokuserer på en kontinuerlig evaluering av samarbeidet. Kanskje dette kan bidra til å sikre at partene drar i samme retning med sine komplimenterende orienteringer og med mål om delt gevinst: både endring i lærerpraksis og framveksten av nye forskningsspørsmål i feltet.